Hva vet du om denne legendariske bilen? Slektskapet med Ferrari er større enn mange vet om. Her er litt av historien om denne fantastiske bilen, dens opprinnelse og mannen som sto bak.
Giotto Bizzarini begynte sin bilkarriere hos Alfa Romeo i 1953, hvor han var testsjåfør. Med sin ingeniørutdannelse markerte han seg tidlig som en dyktig medarbeider som raskt fant ut hvilke forbedringer som var nødvendig på bilene.
Han ble i 1957 headhuntet av Enzo Ferrari, og fikk stadig mer ansvar og ble til slutt sjefsingeniør med ansvar for utvikling av racersportsvognene. Han levet og åndet for motorsport, og fikk svært frie hender under Enzo Ferrari, hvilket kan høres utrolig ut. Han designet, testet og utviklet GT-biler som konkurrerte verden over. Ferrari 250 GTO er hans store mesterverk.
– Ferrari ga meg alt, fortalte Bizzarini ved en anledning. – Mentalitet, teknisk kompetanse. Han ga meg ansvar uten å kommandere meg.
En slik frihet var uvanlig fra Enzo Ferrari sin side, men ting kan tas fra deg på sekunder. Før det skjedde, fikk Bizzarini i oppdrag å forbedre Ferrari 250 SWB. Han fikk laget et mer aerodynamisk karosseri i vindtunnelen ved Pisas universitet. Så senket han tørrsumpmotoren og skjøv den lenger bak i chassiset. Ferrari 250 GTO ble lansert i 1962 og ble en legendarisk vinnerbil.
REKLAMEFRI video:
Giotto Bizzarinis engasjement hos Ferrari ble selv historie i 1962. Du har kanskje hørt om «de lange knivers natt» eller «palassrevolusjonen»? Det var salgssjef Girolamo Gardini som utløste skandalen. Han ga Enzo Ferrari et ultimatum; sørge for at hans hustru Laura sluttet å blande seg inn i ting hun ikke hadde noe med i firmaet, ellers ville han si opp. – Da er du herved oppsagt, var Enzo Ferrari sitt kontante svar. I dagene som fulgte sluttet Bizzarini, ingeniør Carlo Chiti, teamsjef Romolo Tavoni og en rekke andre, som et resultat av at de skrev et brev til Ferrari med støtte til salgssjefen. Dermed måtte også disse forlate Ferrari.
Bizzarini jobbet deretter for ATS, Lamborghini og hjalp Renzo Rivolta på hans Iso Grifo. Underveis prøvekjørte han biler, og etter å ha prøvekjørt en ISO prototype med en Corvette motor, fastslo han at han hadde funnet motoren til sin neste racerbil. – Jeg likte Corvette-motoren. Den hadde samme ytelse som en Ferrari-motor, men med raskere gassrespons, sa han.
Bizzarini utviklet Grifo A3/L og gjorde samtidig arbeidet på en mer ekstrem versjon Grifo A3/C for racing. Begge ble lansert på Torino Motor Show i1963. Også her plasserte han motoren så lavt og langt tilbake som mulig, og dette ble bilen som også ble hetende Bizzarini 5300 GT og ble produsert av Giotto Bizzarini og hans firma. Den var designet av Giugiaro hos Bertone, karosseriet ble konstruert hos Piero Drogos Carrozzeria Sports Cars i Modena.
Bilen ble produsert i årene 1965 til 1967 og i 133 eksemplarer. Bilen var ekstremt lav, og motoren er så langt tilbake i chassiset at tilgangen til motorens fordeler er via et lokk på dashbordet!
Her er det firetrinns girkasse og en temmelig tilbakelent kjørestilling tilpasset høyden på bilen. Dette er en bil som fremstår og er en naturlig videreutvikling av Ferrari 250 GTO, men med designelementer som gjør at dette faktum ikke er så lett å se.
Giotto Bizzarini er i dag 92 år, og de hektiske årene han jobbet med bil på 50- og 60-tallet var han særdeles produktiv. Han fikk også i oppdrag av Ferruccio Lamborghini å utvikle en motor til sin Ferrari-konkurrent Lamborghini 350 GT. Det gjorde han, og hadde den ferdig i 1963. Bizzarinis motor gikk videre til å være kraftkilden i Miura, Countach, Diablo og Murciélago.
Den gule bilen jeg hadde gleden av å se ved Como-sjøen i Italia for noen uker siden, var en 1966-modell og eies av Frank Gelf og gjorde seg godt bemerket under Concorso d’Eleganza på Villa Erba.