Prøvekjørt (2013): Suzuki Swift – Sjarmerende og tøff japaner

Suzuki Swift er et kompakt sjarmtroll med firehjulsdrift som ville kledd en sterkere motor.

Suzuki produserte vevemaskiner fra 1909, men rett før krigen laget de noen prototyp biler. Etter krigen laget de små motorsykler, og i 1954 hadde produksjonen kommet opp i 6.000 motorsykler i måneden. Så i 1955 lanserte de den første bilen, en Suzuki Suzulight. Den ble en umiddelbar suksess, og hadde uavhengig fjæring på alle hjul og tannstangstyring, noe som ikke ble vanlig på andre biler før tre tiår senere.

Suzuki hadde deretter stor suksess som motorsykkelprodusent, og vant blant annet Isle of Man TT.

Bildivisjonen hadde en rekke småbiler, mest kjent i Norge er lanseringen av Suzuki Jimny.

Ønsker man seg firehjulsdrift, men ikke er villig til å betale dyre dommer for å skaffe seg det, har man ikke mange biler å velge mellom. Suzuki Swift er et aktuelt alternativ.

Suzuki hadde sitt gjennombrudd med firehjulsdrevne biler, små terrengkjøretøy som Suzuki Jimny. De er derfor langt fra amatører på området, men får man både firehjulsdrift, komfort og kvalitet for noe i overkant av 200.000? Vi har testet en Suzuki Swift 4×4 Summit.

Karosseridesign. Den dilter ikke etter alle andre med designet, det skal være sikkert. Suzuki har satt sitt særpreg på form og design, selv om fronlyktene minner om de man finner på Toyota Avensis. En stuss front og et superkort overheng bak gir oss et hint om at interiøret er romslig.

Dette er en av de bilene med et karosseri som mange må venne seg til å se. Hvis du ikke faller for den med én gang, kan du ta tiden til hjelp. Alle vi spurte likte denne bilen, men særlig damene var positive og syntes den var sjarmerende.

Panseret strekker seg fra frontruten og helt ned til spoileren under nedre luftinntak i fronten. Detaljer, så som blinklys, innfatning rundt tåkelys og luftinntak er relativt tradisjonelle, men sammen blir det et umiskjennelig Suzuki-preg.

Interiør. Når du skal inn i bilen kan du beholde nøkkelen i lomma. Du trykker på en liten knapp på dørhåndtaket; en gang for å åpne førerdøren og to ganger for å åpne alle dørene. Suzuki Swift har samme knapp på bagasjeromslokket også. Dét kan vi ikke huske å ha sett på nøkkelfri tidligere.

Det er bak rattet du ser at det er lagt stor vekt på interiøret. Det falt så absolutt i vår smak, ryddig, designmessig pent og med nyttige rom for legge fra seg saker og ting. Det er i interiøret du ser at dette er en velutstyrt bil. De store instrumentene rett foran deg viser motorens turtall og hastighet, og mellom disse finner du kjørecomputeren som gir informasjon om gjennomsnitts forbruk, distanse man har igjen til tanken er tom og mye annet.

Nøkkelen kan du fortsatt ha i lomma, og du starter bilen med en trykknapp på dashbordet, slik som ofte er ekstrautstyr i vesentlig dyrere biler. På multifunksjonsrattet kan man justere volumet på radioen, kontroller for cruise control og betjening av telefon oppkoblet via blåtann.

Rattet er i skinn og velsignet fritt for gripekuler. Setene har sjenerøs justering, også i høyden. Det er det ikke mange biler i denne klassen som har!

Plass. Gulvet i bagasjerommet kan senkes for å gi mer plass. I utgangspunktet er gulvet ganske flatt.

Det er trangt i baksetet for storvokste personer. En person på 2,80 meter sitter greit for kortere turer, men er du lenger enn dét sitter du ikke godt.

Sikkerhet. Suzuki Swift ble testet hos EuroNCAP i 2010. Da fikk den fem stjerner og bra score på sikkerhet for passasjerere: 94 prosentpoeng på voksne og 82 for barn.

Komfort. Små biler kan lett tape på komfortsiden, blant annet har de ikke tyngden som kan kamuflere humper og dumper i veien. Vi synes ingeniørene har funnet et godt kompromiss mellom fjæringskomfort og krav til kjøreegenskaper.

Bilen var overraskende stillegående. Sete varmen bilen er utstyrt med er kun på og av. Står den på lenge nok blir skinka stekt. Sitteputen kunne med fordel vært litt lenger.

Med bakseteryggen nedslått blir det noe mer plass.

Motor. Bilens svakeste punkt. Bilen har en image som tilsier kvikk og kjapp bil. Det er den ikke. Reaksjonen på at man tramper gasspedalen i bunnen er av og til nesten lik null. Nå skal vi ha en viss forståelse for dette. Avgiftsnivået legger opp til drivstoffgjerrige biler. Jo mindre forbruk og utslipp av CO2, jo lavere blir avgiftene. I tøff konkurranse gjelder det å redusere avgiftene – og dermed også motorstørrelsen –mest mulig for å komme frem til en pris som er konkurransedyktig.

Da får vi trøste oss med å jage motoren opp i et turtall på rundt 4.000 til 4.500, som gir en helt annen reaksjon på gasspedalen. Riktig nok blir motoren litt masete og bråker litt mer, men morofaktoren øker klart.

Girkasse. Fem relativt sportslige trinn har girkassen, som vi ikke hadde noen problemer med. Til tross for at bilen var ganske ny og lite kjørt, gikk giringen som varm kniv i smør.

Kjøreegenskaper. Ønsker du det en bil med gokart-følelse? Da er dette bilen for deg. Det litt spesielle er at bilen ikke er så stiv og stumpete som gokart-faktoren har lett for å medføre. Årsaken er nok at dette er en lav og lett bil med et lavt tyngdepunkt.

Ett hjul i hvert hjørne og firehjulsdrift bidrar godt til en stabil og morsom kjøreopplevelse.

Det vi var mest spent på, var hvor effektiv firehjulsdriften var på vinterføre. Bilen er i utgangspunktet forhjulsdrevet, men er utstyrt med en viscosekobling som overfører opptil 50% av kraften til bakhjulene.

Vi synes systemet fungerte glimrende. Det er bakkestart som setter de fleste systemene på prøve, for teknikken er med noen få unntak avhengig av fart på hjulene for å fungere under alle forhold.

Derfor tok vi en rekke bakkestart under forskjellige forhold, og kjørte bilen i skikkelig dyp og tung snø. Resultatet var oppløftende. Havner man med ett eller flere hjul på is med null friksjon anbefales det at man ikke gir opp om hjulet spinner. Vær litt tålmodig, etter få sekunder overføres kraften til andre hjul og du er som oftest igang igjen.

Forbruk og miljø. Noe over halvliteren på mila er ikke er slett ikke dårlig, men motorteknologien gjør store fremskritt for tiden. Suzuki må henge med i svingene her, for kravet til CO2-utslipp øker. Dét får konsekvenser for avgiftsnivået, som vil straffe de som ikke får drivstofforbruk og utslipp ned.

Utstyr. Dette er en bil som leveres som den er, det er ikke noe tradisjonelt utstyr å bestille. Men så kommer den ganske velutstyrt fra fabrikken.

Radio med stor skjerm og aircondition.

Vi har nevnt nøkkelfri adgang. Går du ut av bilen med motoren i gang og nøkkelen i lomma, får du et kraftig lydsignal. Det har hendt før at ny sjåfør har overtatt bilen uten nøkkel og fått ganske interessante problemer. Men nøkkelfri med startknapp på dashbordet er utstyr som normalt bare er tilgjengelig i langt dyrere biler – og da som oftest som tilleggsutstyr.

Det skader ikke å gjøre bilen mest mulig brukervennlig, heller. Bæreposer er vel noe som brukes over hele kloden. Suzuki  har laget en krok i bagasjerommet til bærepose, og de har utstyrt baksiden av ryggen på høyre forsete med en krok. Men hvorfor ikke også på førersetet?

Pris. Den rimeligste Swiften koster 214.900. Da har den automatkasse og mangler endel av utstyret. Samme versjon kan leveres med manuell kasse og firehjulsdrift. Dét koster bare 10.000 ekstra.

Neste trinn er Swift 1,2 Pluss, som har klimaanlegg, nøkkelfri, radio/CD m/blåtann, skinnratt osv. Den koster 217.900. Med manuell kasse og firehjulsdrift havner prisen på 227.900.

Vår testbil var en Summit, som er en crossover 4X4, som da leveres med skliplate ikke bare foran og bak, men på siden også. Den har beskyttelsesplast på hjulbuen og fremstår dermed en smule mer “offroad” uten egentlig å være det. Da havner prisen på 234.900. Vår bil hadde metallic lakk. Det koster 3.500 ekstra.

Øverst troner Swift 1,6 Sport med en 6-trinns manuell kasse, men merkelig nok uten firehjulsdrift. Til en pris av 254.900.

Konklusjon. Vi forstår at denne bilen selger bra. Du får mye bil for pengene, og en godt utstyrt bil. En motor med bedre respons på lavere turtall hadde bilen tjent på.

Nærmeste konkurrenter blir biler som Fiat Panda og Toyota Urban Cruiser.

Suzuki Swift virker godt sammenskrudd, dørene lukkes med en god lyd unntatt bakluken, som godt kunne fått noe mer støydempingsmateriale for å dempe blikklyden.

Alt i alt et sjarmerende bekjentskap, som vi ikke vil nøle med å anbefale til folk som er ute etter et økonomisk alternativ og en bil som kan ta seg frem på vinterføre.

 

 

Tekniske data

Suzuki Swift Summit
Pris, kr 234.900
Pris testbil 238.400
Motorkonfigurasjon 4 på linje
Slagvolum, cm3 1.242
Motoreffekt, hk/kW 94/69
Dreiemoment, Nm v/omdr 118/4.800
Co2-utslipp (gram/km) 126
Nox-utslipp (mg/km) 20
Forbruk blandet kjøring, l/mil 0,55
Akselerasjon 0-100 km/t, sek. 13,4
Toppfart, km/t 165
Svingdiameter, meter 10,4
Lengde (mm) 3.850
Bredde (mm, ekskl. speil) 1.695
Høyde (mm) 1.535
Akselavstand (mm) 2.430
Sporvidde for/bak 1.480/1.485
Bakkeklaring, cm 14
Vekt (kg) 1.140
Nyttelast 420
Tilhengervekt m/brems 1.000
Bagasjerom min/maks VDA 211/533
Drivstofftank (liter) 40
Drivstoff Bensin
Drivhjul 4×4
Girkasse 5 trinns man
EuroNCAP, % voksen/barn 94/82