På Paris-utstillingen i år savnet vi flere kjente merker, men ett merke var hjertelig tilstede: Porsche. Her var både nyheter og historiske biler representert i forbindelse med 70-års jubileet. Det er en historie verd å fortelle, for maken til innovasjoner, kløkt og talent for teknikk, design og salg skal man lete lenge etter. Og selvsagt er det noen flekker på kartet.
NB – Reklamefri video:
Det er med ærefrykt jeg står foran den romslige standen til Porsche AG. De markerer tydelig sitt 70-års jubileum, og en rekke biler fra Porsches museum er utstilt, sammen med siste nye modeller og ikke minst jubileumsmodellen Porsche 911 Speedster.
Porsche har en eventyrlig historie og utvikling, som går mye lenger tilbake enn til 1948.
Ferdinand Porsche (1875 – 1951) var en selvlært mekaniker som tilegnet seg kunnskaper nok til å bli leder i elektrofirmaet Brown Boweri. I 1897 ansatte Jacob Lohner i Lohner-Werke ham for å konstruere et elektrisk drivverk til vognene han laget. Drivverket i prototypen Ferdinand Porsche utviklet hadde lavt friksjonstap på grunn av at elektromotorene var montert i hjulene og drev disse direkte. Ytelsen for hvert hjul lå på 2,5 til 3,5 hk med en maks ytelse på 7 hk i korte perioder.
I 1898 skapte nyvinningen «System Lohner-Porsche» omfattende omtale i pressen, og den første bestillingen kom fra engelskmannen E.W. Hart. Han hadde helt klare krav til kjøretøyet, og ønsket at den også skulle ha bensinmotor, ha plass til fire personer og være firehjulsdrevet.
Kreasjonen ble noe i nærheten av et monster, som ble vist på desember-utstillingen i Paris år 1900. Batteriet var på 1,8 tonn og hadde 44 celler og 80 volt, produsert i bly. Kapasiteten var på 270 amperetimer og 56 hestekrefter. For å beskytte det store, tunge og følsomme batteriet ble det opphengt i fjærer. Med de store og tunge motorene i hvert hjul og en røslig bensinmotor veide hele kjøretøyet til sammen 4 tonn.
Overleveringen av det som altså var verdens første hybridbil til Hart ble gjort av Ferdinand Porsche personlig. Hart bestilte straks en ny og mindre bil, men Lohner konstaterte at bilene ble for kostbare for sitt bruk og gikk over til å bruke teknologien i tyngre kjøretøy som lastebiler. Det hører med til historien at konstruksjonen fra Lohner-Porsche ga inspirasjon til utviklingen av Apollo-programmets kjøretøy «Lunar Roving Vehicle» til bruk på månen.
I 1906 ble Ferdinand Porsche ansatt hos Austro-Daimler, hvor hans mest kjente konstruksjon var bilen med kallenavnet «Prins Henry» etter et rally i 1910 med samme navn som han vant. Ytelsen var på 85 hk, og bilens egentlige betegnelse var Austro-Daimler Modell 27/80. I 1923 oppsto en uoverensstemmelse hvorpå Porsche sluttet, og ble engasjert av Mercedes Benz. Her konstruerte han en serie kompressormatede racerbiler, som endte i Mercedes-Benz SSK, en bil de fleste forbinder med en lang rekke seire i billøp på 20-tallet.
Etter et engasjement for Steyr fra 1929, returnerte Ferdinand Porsche til Stuttgart i 1931 og etablerte sitt ingeniørfirma Dr. Ing. h.c. F. Porsche GmbH, med svigersønnen Anton Piëch (1894 – 1952) og Adolf Rosenberger (1900 – 1967) som investorer. Ett av oppdragene var å konstruere en personbil for selskapet Wanderer, men samtidig arbeidet han på sitt eget prosjekt. I 1932 ble Auto Union dannet, og i behov av et prestisjeprodukt ble Ferdinand Porsche kontaktet. Velkjent er nå hans konstruksjoner av racerbiler med midtmonterte 16-sylindrete motorer som sammen med Mercedes vant det meste av løp før krigen.
Ferdinand Porsche hadde tyske foreldre, men var født i Østerrike. I 1934 ble han sterkt oppfordret til å søke tysk statsborgerskap, noe han gjorde. Han meldte seg også inn i det Nasjonal-sosialistiske parti som medlem nummer 5.643.287. På grunn av mobilisering og etter hvert krig, konstruerte og bygget han diverse tanks, den berømte Kübelwagen og Swimmwagen. Han konstruerte også som kjent «folkets bil», som bør være en velkjent suksesshistorie.
Se flere bilder fra utstillingen i galleriet nederst på siden!
Adolf Rosenberger var av jødisk herkomst og klarte å rømme først til England og så til USA. Mot slutten av krigen skrev Porsche og Piëch desperate brev til Rosenberger og ba tynt om å få tilsendt mat og penger, noe de fikk. Etter krigens slutt, da Volkswagen-fabrikken var oppe og gikk, og Porsche og Piëch fikk solide royalty-utbetalinger ba Rosenberger om å få tilbake det han hadde lagt ut, men måtte gå til sak for å få oppgjør. Han vant saken, noe som inkluderte at han også fikk en VW boble.
Det er ingen grunn til å frata Ferdinand Porsche hans status som genierklært ingeniør, men Tatra 97, konstruert av østerrikeren Hans Ledwinka (1878 – 1967) før Hitlers folkebil var lansert, har en bakstilling med svingaksler og luftkjølt motor akkurat som på folkevognen Porsche konstruerte etter ønske fra Hitler. Og Porsche innrømmet motvillig at han hadde «kikket litt over skulderen» til Ledwinka. Også her ble det underhånden betalt et erstatningsbeløp til Tatra i 1965.
Etter krigen ble Ferdinand Porsche, Anton Piëch og Ferry Porsche (1909 – 1998) arrestert i Frankrike. Franskmennene forlangte at Volkswagen-fabrikken skulle flyttes dit som krigserstatning, noe de nektet. Dermed ble Ferdinand og Anton arrestert og dømt for Nazi-samarbeid til 22 måneder i fengsel. Ferry ble løslatt etter 6 måneder, og dro hjem for å bygge opp fabrikken igjen, som under krigen var flyttet fra Stuttgart til Gmünd i Østerrike for å unngå den allierte bombingen. Ferry begynte produksjon blant annet av forskjellig landbruksmateriell, og fikk på den måten bedriften på bena igjen. Lett kan det ikke ha vært, for samtidig måtte han rapportere til de allierte i detalj hva som ble produsert og konsumert i fabrikken.
Ferdinand Porsche slapp også ut av fengsel før han var ferdig sonet, og årsaken var at forretningsmannen og racerkjøreren Piero Dusio (1899 – 1975) betalte en slags løsesum for å få hjelp av Ferdinand Porsche med å få sin ubrukte og avanserte Auto Union med 12-sylindret, kompressormatet boksermotor med i race under merket Cisitalia 360.
Antagelig var det minnene om Volkswagen Type 64, en strømlinjeformet bil laget for løpet Berlin – Roma som satte Ferry Porsche på tanken om å lage en sportsvogn. For det var for 70 år siden i år at Porsche laget sin første bil i eget navn. Porsche Sport ble den kalt, og blir i dag bare kalt «356 nummer 1». Den hadde midtmontert motor og et karosseri som ga flashbacks til suksessrike racerbiler fra før krigen. Ferry Porsche tok bilen med til Stuttgart og fikk bilforhandlere der til å bestille og forhåndsbetale, for kapital til å starte produksjon manglet.
50 biler ble så laget for hånd i aluminium. Bilene fikk tak og motoren snudd slik at det ble bedre plass inne i bilen. Disse bilene er i dag svært ettertraktet, og blir kalt for Gmünd-bilene. Senere inngikk Porsche en avtale med Reutter om produksjon av karosserier i stål, og etter hvert kom også versjoner i kabriolet.
Barnebarnet til Ferdinand Porsche, Ferdinand Alexander Porsche (1935 – 2012) vandret rundt i familiens verksted og viste snart han hadde talent for design. Det var han som designet Porsche 911, en bil som ble lansert i 1963 og satt i produksjon året etter. Da familien besluttet å kollektivt trekke seg ut av ledelsen, etablerte han Porsche Design. Dette var i 2003, og firmaet designet klokker, penner, computere og kniver for å nevne noe, alt med stor suksess.
En tidlig 356 Speedster står på utstillingen i Paris sammen med konseptbilen som er utviklet for å markere jubileet. Nå er beslutningen tatt; jubileumsbilen Porsche 911 Speedster skal produseres i 1.948 eksemplarer. Konseptbilen som sto utstilt i Paris er en videreutviklet versjon etter den vi omtalte her i Drive, med sentermutter i hjulene, er basert på 991-serien og har sin knallrøde farge fra 1988-modell Speedster i G-Model generasjonen. Den nye speedsteren vil gå i produksjon i 2019, og vi gleder oss til å se den i Norge!
Klikk på albumet for å se bilder:
