Jaguar XE klorer nå på alle poter

Jaguar XE har gått rett i strupen på BMWs 3-serie. Med et unikt utstyrsnivå, kjøreegenskaper som etter manges syn går langt utenpå 3-serien, og nå firehjulsdrift, er det ikke lenger grunn til å tvile. Bedre kjøremaskin skal man lete lenge etter.

Den grå og tåketunge dagen gir en trykket stemning i Kværnerdalen. Det eneste skikkelige lyspunktet her er lokalene til Insignia, liggende som et lysende slott i alt det grå. Innenfor de store vinduene står juvelene og glitrer på renvaskede og blankpussede dekk. Den fordums postgarasjen er etablert som en gedigen godtebutikk. For en del år siden kjørte jeg gokart der inne. Rart å tenke på. Nå er det landets kanskje flotteste bilbutikk.

Utenfor verkstedporten står en splitter ny Jaguar XE R-Sport og lyser opp i den grå hverdagen. Jeg har jo sett XE før, blant annet utstilt på europeiske flyplasser. Nå tar jeg en runde rundt bilen og konstaterer at den likevel ikke var så lik 3-serie fra BMW som jeg hadde innbilt meg. Frontlyktene minner om dyriske øyne som med et skarpt blikk følger byttets bevegelser. Hjulene fyller karosseriet helt og gir inntrykk av suveren stabilitet.

Det omtalte «hjulet» som er girvelgeren. Litt ekte treverk her hadde vært fint.

8-trinns automat. Jeg glir inn bak det skinntrukne rattet, et trykk på startknappen, og opp stiger et hjul på midtkonsollen. Man trenger ikke spekulere lenge på hva hjulet er til; innretningen er til for å velge gir. Jeg må innrømme at «hjulet» er litt uvant i begynnelsen når man skal velge mellom Park, Drive og Revers. Man er jo vant til å dra i en spak. . .

Automatkasse er vel og bra, men jeg liker å skifte gir selv. Da var det nydelig at jeg kunne gjøre det med spakene på rattet, populært kalt «paddleshift», eller «formel 1-giring». Vil du ha full kontroll over giringen, settes giret i «Sport».

Jeg aner ingen ting om denne bilen må jeg innrømme. Jeg stiller med blanke ark og er ikke forutinntatt. Alt jeg vet er at dette er den nyeste modellen med firehjulsdrift, eller «All Wheel Drive». Det er alt. Ingen har fortalt meg om motoren går på bensin eller diesel. Jeg lytter, men hører svært lite. Gir litt gass for å avsløre om det er en oljebrenner. Det høres ikke slik ut. . .  Så oppdager jeg skjemaet som ligger på passasjersetet. «2,0 I4D» står det. Diesel? Jøss!

Avansert motorteknologi. Nå vet jeg at motoren er av typen Ingenium. Med 17% lavere intern friksjon enn forrige utgave. 20 kilo lettere. Med adaptiv kjøling, som betyr at ressurser til kjøling kun brukes når det er nødvendig. Turboladeren er variabel geometrisk. Høres fint nok ut, men som betyr at motoren får rask respons og solid dreiemoment fra lave turtall. Jeg prøver. – Jo, det stemmer, det. Dette er ingen sinke. Lånebilen har kort fortalt en 2-liters turbodiesel på 180 hk og et dreiemoment på respektable 430 Nm.

Tydelige, fine instrumenter. Kjørekomputer og informasjonssenter i midten. Dette er ett av bildene som kan velges.

Siden denne første kjøreturen har jeg lest meg opp på bilen, og rimeligste Jaguar XE er utgaven som heter «Pure» til litt under 430.000. Det er jo bare utrolig. Samme utstyrsnivå med firehjulsdrift (AWD), motor på 180 hk og 8-trinns automat starter prisen på 538.900.

Det interessante er at du kan bygge din egen bil. Utgangspunktet er fem modellnivåer: Over XE Pure finnes XE Prestige. Neste nivå er XE Portfolio, så XE R-Sport, og på toppen XE S. Listen over utstyr man kan velge og vrake i er som en lang godtepose. Mitt råd til de som kjøper ny bil er å spandere ekstrautstyr. Det betyr litt for hva du får igjen for bilen når den skal byttes inn – hvis du har hjerte til det, da.

På bagasjelokket fremgår tydelig at her er alle potene med og jobber.

Firehjulsdrift. Det er så mangt. For noen år siden var det mye dårlige systemer på markedet. Det har blitt mye bedre, men skal man som testsjåfør danne seg et godt bilde av systemet er det kjøring på glatta som gjelder. Dessverre var snøen smeltet bort i regnværet. Bilen var retningsstabil og stø som fjell på asfalten, så den eneste utfordringen var en og annen flekk med strøsand her og der. Jaguar XE AWD var totalt upåvirket. Konklusjon: Bestått!

Kort fortalt er bilen i utgangspunktet bakhjulsdrevet. Forhjulene bidrar så via en transferkasse med en flerplateclutch i oljebad, antagelig silikon. Det som skiller XE fra saueflokken er Intelligent Driveline Dynamics, et styringssystem for drivlinjen som er utviklet av Jaguar Land Rover. Land Rover har jo som kjent vært borte i ett og annet system med drift på fire hjul; så ingen grunn til å lure på om systemet er bra. Det er mer enn bra. Jeg tillater meg å nevne at dette systemet ble introdusert på Jaguar F-type AWD.

Kryssende trafikk. Det er bak rattet man bør tilbringe mest tid i en Jaguar. Da er det godt å konstatere at brytere og betjening er ryddig og hensiktsmessig i XE. Designet er flott, med en markant linje fra dørene og over i dashbordet, best synlig med dørene på gløtt. Skjermen er av typen berøring og 10,2 tommer stor. Jeg savnet litt muligheten for en oversikt over tilgjengelige radiostasjoner, men satte pris på all informasjonen for øvrig man kunne få der. Lånebilen var utstyrt med Reverse Traffic Detection, et imponerende system som sa fra med alarm og blunking i ryggekameraet hvis en bil nærmet seg fra god avstand når «hjulet» sto i revers.

Dette er enkleste visning av head-up display. Kun km/t her, men mye mer er tilgjengelig. Bildet lyver om skarpheten på informasjonen.

Head-up display er hentet fra jagerfly og viser informasjon direkte på frontvinduet. Jaguar påpeker at dette er det første systemet basert på laser, noe som betyr skarpere og mer fargerik informasjon. Her kommer hastigheten opp, kjøreinstruksjoner fra navigasjonssystemet og mye mer.

Mykt og behagelig skinn, seter med alle mulige justeringer med minne. Ratt som justeres elektrisk alle fire veier. Legg merke til den markerte linjen fra passasjerdøren over på dashbordet.

Standard har setene 10-veis justering, dette kattedyret har 14-veis justering med minnefunksjon. Vanligvis justerer jeg setet til laveste stilling for å finne en god kjørestilling. Her måtte jeg justere setet noe opp – så her er det justering så det holder. Det eneste jeg savnet i interiøret var litt tradisjonelt nøttetre. Med Jaguar sine røtter i den edle kunst å bygge limousiner kunne for eksempel panelet rundt girvelgeren hatt en bit ekte nøttetre, ikke kopiert ibenholt.

Baksetet i vår lånebil var utstyrt med 40/20/40 deling. Benplassen er litt begrenset, men ingen krise.

Villmarken kaller. Underveis har skyene og tåken lettet, men solen truer med å legge seg. Jeg koser meg med bilen ved å kjøre til forskjellige «locations», som det heter på godt norsk, og dyret er lekent som bare en Jaguar kan være. Ute på et jorde sto en elgku som tilsynelatende gjorde knefall for vår Jaguar.

Vi stanset og beundret elgen i solnedgangen, og den var likegyldig til vår Jaguar få meter unna. Inntil vi sveivet ned vinduet. Da var gressingen over, og skogens konge stakk det forteste den kunne.

Så gjenstår å levere Jaguaren tilbake til Insignia – nei ikke riktig ennå. Jeg må ta en håndvask av bilen først. En fin måte å nyte et nydelig design på!

Kort teknisk info
Lengde/bredde/høyde, m                  4,62/1,85/1,41
Akselavstand, m                                    2,83
Sporvidde, m                                          1,6
Vekt, kg                                                   1.660
Nyttelast, kg                                          513
Bagasjerom                                           445
Akselerasjon 0 – 100, sek                   7,9
Toppfart, km/t                                      225
Motor, hk                                                180 @4.000
Dreiemoment, Nm                              430 @1.750 – 2.500
Drivstofforbruk, kombinert EU       0,47
Pris testmodell, kr                              781.500