Ferrari. Selve bildrømmen for de aller fleste bilentusiaster. Et meget tidlig eksemplar av Enzo Ferrari sine kunstverk dukket opp på Villa d’Este. Under Sotheby-auksjonen på publikumsdagen ble den solgt – noen millioner under forventet pris.
Enzo Ferrari bygget opp et bilmerke som representerer både rullende kunstverk og kjøreglede. En manns vinnerinstinkt og et livslange engasjement for motorsport gleder fortsatt hundretusenvis av entusiaster.
Enzo Ferrari fokuserte på motorsport med ett mål for øye; å vinne. Men for å kunne lage vinnerbiler krever det penger; mye penger. Derfor produserte Ferrari også biler for salg til private og gatebruk. Disse skilte seg på 50-tallet ikke mye teknisk fra racerbilene, og ble derfor populære hos de meget velstående. De relativt få bilene som ble laget var sjeldne, vakre og navnet Ferrari så knyttet til motorsport at de kunne selges for en meget høy pris.
Ferrari solgte også racingversjoner av bilene sine til private. En av disse havnet i California, og var til salgs under siste Concour d’Elegance ved Villa Erba i Cernobbio, Italia. Det var RM Sotheby’s som avviklet en auksjon med kremen av bilkunst der ved Comosjøen, og Drive bil og motor var til stede.
Les mer fra Villa Erba 2019 her!
Den vesle Ferrarien var trukket frem som et av høydepunktene, og ble vist frem bak sperringer, kun med adgang for pressen. Der sto den lille og litt beskjedne bilen og glitret i solen, og skal man se realistisk på det, handler faktisk historien mer om motoren enn om selve bilen.
4 x 0,5 liter
Den gang som nå var Ferrari mest kjent for sine V12-motorer. Så da Ferrari plutselig dukket opp med noe så enkelt som en firesylindret motor var det mange som stusset. Likevel; Aurelio Lampredis 2-liter, som bare hadde fire digre (etter Ferraris mål) sylindre, var en svært så potent motor i tillegg til at den hadde et sjenerøst dreiemoment.
Se reklamefri video her:
Faktisk sørget denne motoren for at Ferrari vant sitt aller første Formel-VM, den ble montert inn i en rekke racersportsvogner og spesiallagde gatebiler for de «rike og berømte». Navnet på bilene ble 500 Mondial. Som tradisjonen er i Ferrari navngis bilen etter sylindervolumet på én sylinder. Mondial fikk bilen etter den første VM-seieren.
1950-tallet var et tiår med enorm teknologisk utvikling. Nå kunne industrien og sivilsamfunnet utnytte krigsmaskineriets forskning og utvikling. Tilgjengelig var nå ekspertise innen metallurgi, aerodynamikk, drivstoffer og produksjon. Dette la grunnlaget for en formidabel utvikling i bilindustrien, og da spesielt motorsport.
Ressurssterke mennesker hadde under andre verdenskrig drømt om et bedre liv, og nå kunne det virkeliggjøres. Dessuten var det få regler og restriksjoner over hva man kunne og ikke kunne gjøre. I motorsport var gårsdagens teknologiske løsninger totalt ubrukelige. Ut av Enzo Ferraris lille bedrift i landsbyen Maranello strømmet det derfor imponerende mange nykonstruerte motorer.
Utviklet for Formel 1
I tillegg til at Ferrari utviklet enseters formelbiler laget han vinnerbiler for sportsvognracing som også kunne kjøpes og kjøres på landeveien av de mest velsituerte menneskene. Etter hvert kom det flere og flere regler inn i motorsporten, noe som gjorde at små bilprodusenter som Ferrari måtte finne nye måter å bruke deler som var til overs etter produksjonen av andre biler på.
Les om Vivant på Villa d’Este her!
Formel 1 ble etablert i 1950, og for sesongen 1952 og 1953 ble sylindervolumet på motorene begrenset til 2 liter eller 750 ccm med kompressor eller turbo. Enzo Ferrari så mulighetene han hadde, og Lampredi og hans team fikk mye å gjøre. Ut av fabrikklokalene i Maranello strømmet en hel rekke forskjellige motorer, varierende fra 1,5 til 4,5 liter, både som V12 og rekkefirer. Dette var å gape over mye, men de store ambisjonene betalte seg.
Lampredis firesylindrede motor satt nemlig i Ferraris vinnerbil Tipo 500 i formelklassen sesongene 1952 og 53, samt i sports- og racerbiler som vant en rekke seire internasjonalt. Ferrari 500 Mondial var en populær sportsvognracer hos private racingteam, og bilen som sto til salgs i Italia med chassisnr 0448 MD ble kjøpt av amerikaneren Anthony (Tony) Parravano. Han holdt til i California og hadde tjent en formue på eiendomsutvikling og frossenmat, skjønt mange mente han hadde tjent det meste av pengene på en mer tvilsom måte.
Kjøpt av bilentusiast
California var selve episenteret for en voldsom interesse for motorsport på 50-tallet i USA. Tony var en ekte racingentusiast, og hans team Scuderia Parravano vakte oppsikt med den nye Ferrarien. Den rullet ut av lokalene i Maranello i oktober 1954 og var den 12. av 13 Ferrari 500 Mondial med Spider-karosseri fra Pinin Farina. Dette var en av de bare fem bilene som hadde deksler over lyktene.
Se unik, reklamefri video fra gatene ved Villa d’Este her!
Det første løpet gikk på Willow Springs i 1955, hvor bilen vant sin klasse og kom inn på fjerdeplass totalt med Bob Drake bak rattet. Med forskjellige førere markerte bilen seg i teten i en rekke løp, men i 1957 solgte Tony Parravano bilen til en venn. Nå var myndighetene i helene på hr Parravano, som forsvant før politiet fikk arrestert ham. Siden har ingen sett eller hørt noe fra ham, og den eksklusive resten av bilsamlingen ble samlet på en parkeringsplass i 1958 og solgt til de som hadde penger nok.
Vennen hadde bilen i noe over 10 år, og solgte til en Robert N. Dusek i Pennsylvania i 1972. Han tok godt vare på bilen i tre tiår og solgte den så i 2000 tilbake til den forrige eieren og ble da del av en stor bilsamling. I fjor ble bilen sendt til Ferrari Classiche, hvor den gjennomgikk en kosmetisk restaurering og fikk Ferrari originalsertifikat som fastslår at bilen har samme motor, gir, differensial og karosseri som den ble levert med.
Matching numbers
Bilen fremsto på Villa Erba som en av de fineste Ferrari 500 Mondial som eksisterer. Prisen som ble antydet lå fra 4.250.000 til 4.750.000 Euro. Litt over halvparten av auksjonsobjektene ble ikke solgt, og mange av de som ble solgt oppnådde ikke utropsprisen. Ferrari 500 Mondial #0448 MD gikk for 3.717.500 Euro. Det utgjør drøyt 42 millioner norske kroner. Så kommer salær og diverse utgifter til frakt etc på toppen. Hvem som kjøpte den? Ja, det er en godt bevart hemmelighet.
