Det enkle er ofte det beste, og Dacia Duster leverer det man trenger – også til urban bruk.
Lavgir. Ordet er musikk i våre ører. En SUV skal kunne fungere litt som en arbeidshest. Du skal kunne hekte på en tung henger og manøvrere den opp en bratt bakke og rygge inn den smale porten.
Da er lavgir tingen. Enkelte av Subaru sine modeller har lavgirserie, og Dacia Duster har et så lavt førstegir og revers at det gir akkurat den effekten.
Den lave prisen gjør bilen til et godt alternativ til å kjøpe en bruktbil. Nå gjør nok det norske avgiftssystemet at den ikke ligger så langt under sine konkurrenter som i andre markeder, men med kombinasjonen av et velfungerende firehjulsdrift og 21 cm bakkeklaring er kroner 253.000 det vi vil kalle et røverkjøp.
Da kan man leve med at bilen er relativt enkel. Det medfører også endel fordeler, kan man si. En ting er at bilen har befriende lite elektronikk. I motsetning til mange av dagens biler er det mulig å skru litt selv på denne. Bremsene bak er trommelbremser, en sjeldenhet i dag. Hovedlyspærene kan du skifte selv. Glem verkstedet.
Dacia lages i Bulgaria, og 99% av fabrikken eies av Renault. Dette gir endel nyttige fordeler, som at motoren i bilen er en velprøvet, 1,4 liters Renault diesel. Renault og Nissan samarbeider tett, så samme motor sitter i Nissan Juke, som ifølge den norske importøren har samme plattform men med kortere akselavstand.
Karosseridesign. Dacia Duster står på egne ben designmessig, designfolket i Dacia har ikke forsøkt å ta etter andre i særlig grad. Vi synes den ser representativ og tar seg godt ut. Mange som så bilen syntes den var flott.
Med forskjermer som buler litt, har den litt amerikanske tendenser, liksom for å imponere andre trafikanter og signalisere “her kommer sjefen”. Bilen har 16″ hjul, men hadde kledd en tomme til.
Interiør. Litt hardplast er det, hvis man på død og liv skal knakke med fingrene på dashbordet. Men interiøret tar seg godt ut, det – med to friskluftdyser på dashbordet á la Hummer 2.
Tøffe, røde sømmer i setene og på rattet gjør seg godt, og hever helhetsinntrykket.
Knappene for justering av det manuelle klimaanlegget sitter litt lavt nede på midtkonsollen og kan ta oppmerksomhet fra veien mens man kjører. Kanskje det var akkurat dét konstruktørene tenkte på da de plasserte knappen for justering av de utvendige speilene under håndbrekket.
Skal man justere speilene under kjøring, må man ha lange fingre. Alternativet er å stoppe og dra på håndbrekket for å komme til. En særdeles pussig plassering.
Knappen for å slå på/av setevarme sitter på siden av setet, nok en litt knepen plassering – men som Dacia Duster faktisk ikke er alene om. Interiørlyset er tilgodesett forsetepassasjerene. I baksetet er det mørkt. En mer sentral plassering ville gjort det lettere å orientere seg i nattemørket i baksetet også.
Les også: En bil du har fortjent?
Plass. Bagasjerommet tar 408 liter, hvilket ikke er så galt når et fullsize reservehjul er med. Matten som i vår bil dekket gulvet i bagasjerommet er særdeles praktisk. Dette er en bruksbil, og da er denne beskyttelsen ideell.
Slår man ned bakseteryggene kan man fylle opp til taket, og da tar vår lille venn hele 1.570 liter. Rullgardinen over bagasjerommet ruller ikke, det er et trekk man bare folder sammen. Funker helt greit.
Sikkerhet. Av og til kan EuroNCAPs evaluering forvirre. Som når de får opplyst at bilen de tester leveres med elektronisk antiskrens som tilleggsustyr. Da blir det null poeng, selv om score for kollisjonssikkerhet for voksne er 74 og for barn 78.
På det norske markedet er både antiskrens og panikkbremseassistanse fra Bosch standard utstyr som ingen slipper unna. Dette er svært viktige sikkerhetssystemer som etter all sansynlighet ville gitt fire stjerner i EuroNCAP.
Komfort. Man sitter høyt og har god oversikt gjennom store vinduer i Duster. Setene er passe harde og har grei støtte. Rattet kan dessverre bare justeres i høyden.
Overraskelsen var den gode fjæringskomforten. Biler som er laget for å takle ulendt terreng har ofte stivt oppsett med fjæring som føles som å kjøre en liten lastebil. Dacia Duster er unntaket, og viser at det går an å lage en røff bil som er fast uten å være stiv.
Motor. Som nevnt i introduksjonen sitter det en Renault dieselmotor i bilen. Den yter 110 hester og er fleksibel og fin å kjøre med. Det knurrer riktig nok klart og tydelig under panseret i velkjent dieselmanér, men ikke plagsomt.
I marsjfart er motoren knapt hørbar, og bilen er overraskende stillegående.
Girkasse. Det lave førstegiret satte vi som nevnt stor pris på i en bil som dette. Et så lavt gir har lite ute i trafikken å gjøre, så da brukes andregiret til å starte med. Litt uvant i begynnelsen, men med en utveksling på andregiret på 2,59 går det veldig bra.
I praksis betyr dette at man har en femtrinns girkasse med et nydelig lagir som bonus. Revers er nesten like lavt.
Les også: En barsk krabat
Kjøreegenskaper. Med fjæringsoppsett av den myke sorten skulle man tro Duster ville lene seg over i svingene, men det gjør den ikke i særlig grad. Den oppfører seg pent under provoserende svingkjøring og tar fartsdumper og ujevnheter pent og pyntelig.
Kommer man over en bratt og glatt bakke, setter man firehjulsdriften i Lock og kjører i vei. Slår man av traction control oppnår man to ting: Dels opprettholdes motoreffekten, og dels bidrar ABS-systemet ved å bremse de hjulene som spinner løs. På den måten prioriteres kraften til de hjulene som har feste.
Det samme gjelder når man skal ned en bakke som mer er en sklie enn en vei: Av med traction control, inn med førstegiret, og Duster triller pent, sakte og kontrollert ned bakken som om den skulle ha det avanserte “hill decent control”. Det har den ikke, og slik vi ser det trenger den det ikke heller.
Forbruk og miljø. I vår test støtter vi oss på oppgitte tall, og Dacia Duster har intet å skamme seg over med 137 gram CO2, 135 milligram Nox og et forbruk på 0,53 liter på mila ved blandet kjøring.
Utstyr. Dette er som nevnt en nøkternt utstyrt bil, men den følger med i tiden med bluetooth, jack- og usb-uttak. En enkel kjørecomputer gir endel informasjon, men vi savnet noe så enkelt som hva temperaturen er der ute i villmarken. Skjerpings!
Les også: En bil å bli glad i
Pris. Utstyrsnivået gjenspeiler at bilene som tas inn til Norge er såkalt North Edition. Vår bil hadde i tillegg metallic lakk og sportspakke, med aluminiumsfelger. Speil, stigtrinn og takrails i silkematt krom.
Konklusjon. En sjenerøs rampevinkel, skli/beskyttelsesplate under motoren og lavgir signaliserer klare ønsker om å klassifiseres som en terrenggående bil. Nå skal man vel ikke forvente for mye av bilen, men bakkeklaring og rampevinkler skal i hvert fall ikke være det som stopper den. Spesifikasjonene er bedre enn på en Land Rover Freelander.
Dacia seiler tydeligvis i vinden for tiden. I et europeisk marked som sliter hadde de i fjor en økning i salget på 4,8%. Flere motormagasiner har kåret Duster til “årets bil”, og hele 298.000 Duster ble solgt i 2012.
Dacia Duster er en enkel bil som kanskje ikke er ønskedrømmen for alle, men de som kjøper en, får med seg fem års nybilgaranti, to års garanti på lakk og seks år på rust.
Konkurrentene er mange; Nissan Juke, Subaru XV, Mitsubishi ASX og Opel Mokka, for å nevne noen. Dacia Duster er et prisgunstig, enkelt og greit alternativ.
Les også: Tiltalende og kjøreglad nyhet
Les også: En Golf med fremkommelighet
Tekniske data Dacia Duster
Pris, kr 253.000
Pris testbil, kr 267.500
Motorkonfigurasjon 4 på linje
Slagvolum, cm3 1.461
Motoreffekt, hk/kW 110/81
Dreiemoment, Nm 240/1.750
Co2-utslipp (g/km) 137
Nox-utslipp (mg/km) 135
Forbruk blandet kjøring, l/mil 0,53
Akselerasjon 0-100 km/t, sek. 12,5
Toppfart, km/t 168
Svingdiameter, meter 10,76
Lengde (mm) 4.315
Bredde (mm) 1.822
Bredde (mm, inkl speil) 2.000
Høyde (mm) 1.695
Akselavstand (mm) 2.673
Sporvidde for/bak 1.560/1.567
Bakkeklaring, cm 21
Rampevinkel for/under/bak ° 30/23/36
Vekt, kg 1.294
Nyttelast 550
Tilhengervekt m/brems kg 1.500
Bagasjerom min/maks liter 408/1.570
Drivstofftank, liter 50
Drivstoff Diesel
Drivhjul Foran/4×4
Girkasse 6 trinns man
EuroNCAP voksne/barn % 74/78