Populær sportshybrid nå også i åpen utgave

Så godt som alle ble i godt humør av å se denne bilen, og det er litt uvanlig for en biltype som dette. Ung og gammel syntes bilen var pen og attraktiv. Denne potente hybridbilen er en milsluker som også kan brukes av miljøbevisste med god samvittighet.

Jeg tar en runde rundt testbilen jeg har fått låne, en bil jeg har sett i flere sammenhenger. Først som konseptbil på Paris-utstillingen i 2012. Så tilsvarende konseptbil igjen i Genève mars 2013. Så var jeg på BMW Welt i november samme år og studerte den første konseptbilen fra 2009 utstilt der:

BMW Welt

Så var jeg på den norske lanseringen i mai 2014 på Aker Brygge:

Anne Rimmen bivåner at skiløper Martin Johnsrud Sundby får låne en BMW i8.

Siden da har jeg observert flere norskregistrerte ute i trafikken. Da jeg igjen var på Genève-utstillingen i mars, ble BMW i8 Roadster lansert.

Konseptversjon av BMW i8 Roadster på Paris Motor Show 2012

Roadsteren var en versjon jeg likte godt. Nå står jeg her med nøkkelen til en i fargen Donnington Grey, åpner døren og ser at der nede er det et sete. Jeg prøver å stable mitt legeme ned i setet og får følelsen av å være på vei ned i bemanningsseksjonen i en Apollo-rakett. Du vet den som reiste til månen.

Men vel på plass bak rattet føler jeg meg hjemme. Jeg sitter godt etter at jeg har justert sittestillingen med kontrollknappene og lagret innstillingen til fører nr 1. Samtidig lagres bilens innstillinger på nøkkelen jeg har i lomma, slik at når jeg nærmer jeg bilen, vil alle innstillinger gjelde for meg, andre innstillinger kan settes for fører nummer 2 sin nøkkel.

Les om nye BMW Z4 her!

Her er alt på plass der det skal være, med girspak hvor du ganske enkelt velger om du vil kjøre forover eller bakover. Skjøvet til venstre står bilen i Sport; mer om det senere.

BMW i8 Roadster leveres nå i Norge med alt utstyr inkludert. Her er BMW laserlys, avblendbare speil, lakkerte bremsekalipere, Harman Kardon høyttalersystem, head-up display, Driving Assistant, parkeringssensorer foran og bak, ConnectedDrive Services og navigasjonssystem.

– Så godt som alt tidligere ekstrautstyr er nå standard. Kunden behøver nå med andre ord stort sett kun å velge interiør, lakkfarge og felger på BMW i8 forteller Marius Tegneby til Drive. Han er kommunikasjonsansvarlig hos BMW Norge.

Les om bilentusiastenes sommer her!

Jeg lar taket være på og styrer ut på landeveien. BMW i8 er en noe så spesielt som kombinasjonen fullblods plugin hybrid og fullblods sportsvogn. Ved lave hastigheter velger i8’n elektrisk drift, og med fulladet batteri kan den gå en distanse på over 5 mil uten at motoren starter, og det helt opp i 120 km/t.

Uten forhåndsoppladet batteri starter motoren når man øker hastigheten en smule. Villdyret våkner!

Jeg sitter lavt, som er riktig i en bil som dette, men jeg har god oversikt – rent bortsett fra en solid A-stolpe som tar litt for mye av utsikten. BMW i8 har ekte headup display; rett på frontruten, ikke på en plastskive som spretter opp på dashbordet. Informasjonen på frontruten er formidabel. Klart og tydelig, med fartsgrenser og andre skilt avlest med kamera og tydelig veiforklaring. Perfekt!

Tradisjonen tro i en BMW er det knapper hvor du velger kjøremodus, men jeg fant først bare «Comfort» og «Eco Pro». Hvor har de gjort av «Sport»? På rattet sitter paddleshift, som gir føreren mulighet for å velge gir. Men etter noen sekunder er man tilbake i automat igjen, så jeg satte girspaken i manuell. Da skjedde mye mer. Nå lyste «Sport» til meg på dashbordet, og instrumentene ble dypt røde. Villdyret der bak våknet skikkelig til live, og gikk fra en dyp knurring til iltre brøl når jeg kilte gasspedalen.

Samtidig ble girkassen atskillig mer potent; den «leste» min kjørestil og giret ned når jeg bremset ned foran svinger, klar for riktig turtall ut av svingen. Jeg er tilhenger av manuelle girkasser, men dette var helt nydelig.

BMW i8 Roadster er en flott langtursbil. Den eter mil til frokost, lunsj og middag, og med fornuftig kjøring går den på 0,5 liter på mila. Slett ikke verst for en såpass sprek doning. Her er det kraftressurser nok for normal kjøring. Når jeg ønsket en rask forbikjøring vippet jeg girspaken til venstre, i sportsmodus, og jeg befant meg i apolloraketten. 0 til 100 går unna på 4,7 sekunder takket være en samlet ytelse på 374 hestekrefter. Motoren er en 3-sylindret sak på 1,5 liter og yter 231 hester. Det gir 154 hk/liter; altså en ganske heftig tunet motor.

Konstruksjonen er spesiell; karbonfiber. Se BMW sin video, som viser prinsippet for konstruksjonen av kupéversjonen:

BMW i8 Roadster kan vise seg å være en grei vinterbil også så fremt veien er brøytet. Den har firehjulsdrift, hvor elmotoren driver forhjulene og den drivstoffdrevne motoren tar seg av bakhjulene.

Kalesjen kan heves og senkes mens du kjører, vel og merke hvis du holder deg under 50 km/t. Jeg stanset og felte taket ned i luken bak setene. Elegant. Med sidevinduene oppe var det overraskende lite turbulens for passasjerene. Bakruten går ned og kan ikke heves før kalesjen monteres. Derimot kan den åpnes når kalesjen er montert, slik at lyden fra eksosrørene kan nytes trekkfritt.

Jeg forsøker alltid å håndvaske bilen før tilbakelevering. Det gir meg samtidig en bedre forståelse for bilens design. Det som slo meg, var at BMW i8 har utrolig mange utfordrende kurver, kriker og kroker. Det meste sannsynligvis et resultat av omfattende utvikling i vindtunneler.

Du må ikke mislike å bli lagt merke til med denne bilen. Lange blikk over alt, og det var folk som ville snakke med meg hver gang jeg stanset bilen. Jeg måtte smile da jeg stanset for å ta noen bilder da tre eldre damer kom bort og skrøt uhemmet av en vakker bil. Og det kan jeg være enig med dem i; vakker og spesiell.

En utfordring kan være bagasjeplassen. Bak er det et lite rom med ladekabler og plass til den berømte tannbørsten. Jeg lette etter spaken for å åpne panseret foran i den tro at det var litt plass der også, men nei. Ifølge instruksjonsboken er det bare et BMW-verksted som kan åpne der. Da gjenstår ett sted: Bak setene. På kupémodellen er det der to små seter, men plassen okkuperes nå av kalesjen. Allikevel er det et rom der, akkurat stort nok til to flykofferter av den størrelsen som går som håndbagasje. Eller antagelig et sett golfkøller?

Begrenset bagasjeplass indikerer at dette er en bil å kose seg med på småturer. Og da er elektrisk drift på 5 mil nok til å kunne kjøre til golfbanen og tilbake flere ganger hvis den ikke ligger for langt unna. Uansett går det an å skåne miljøet betydelig med denne bilen og samtidig ha vanvittig deilige bilturer.

Kort teknisk info

Lengde/bredde/høyde, m                4,69/1,94/1,29

Svingdiameter, m                            12,3

Akselavstand, m                              2,80

Vekt, kg                                            1.670

Nyttelast, kg                                     370

Bagasjerom. liter                              88

Total ytelse, hk                                374

Akselerasjon 0 – 100, sek                4,6

Toppfart, km/t                                  250 (elektronisk begrenset)